Zelig

Idag så vi filmen Zelig på skolen. Min klassevenninne Vibeke og jeg startet å skrive en filmanmeldelse, men ble langt ifra ferdige med den. Vi fikk bare skrevet innledningen, i tillegg til at vi diskuterte hva som gjorde filmen bra, og filmens svake sider. Men dette rakk vi altså ikke å skrive inn i filmanmeldelsen.

Filmen Zelig fra 1983 er laget i regi av Woody Allen. Filmen er an av hans morsomste og mest fantasifulle filmer, og regnes som en av de best gjennomførte kvasidokumentarene i verden. I hovedrollen finner vi regissøren selv, som gjør en fantastisk jobb som den menneskelige kameleonen Leonard Zelig. 
Zelig lever som en vanlig mann på 1920-tallet, helt frem til menneskene i samfunnet rundt han observerer hans skiftende utseende, personlighet og ferdigheter. Han blir lagt inn på Manhattan Hospital, og blir observert og undersøkt av leger og psykologer, der Dr. Eudora Fletcher, spilt av Mia Farrow, engasjerer seg spesielt for denne pasienten. Etter diverse hypnoser og undersøkelser klarer Eudora å få frem Zeligs sanne personlighet, og de utvikler et nært forhold, men Zeligs ustabile fortid fører til komplikasjoner. Zelig blir igjen usikker på seg selv, og hans personlighet endrer seg nok en gang, og han søker tilhørighet i den nazistiske bevegelsen i Tyskland.

Nynorsk som språk i reklamar?

Nynorsk, Noregs språkhistorie sitt  merke, lært bort til elevar på vidaregåande skuler og ungdomsskular over heile landet. Men utanom skulen, kor høyrer vi dei nynorske ord?

I dag har mange bedrifter begynt å bruke det nynorske språk i deira  reklamar. Kvifor? Det nynorske språk gjev eit inntrykk om at noko er gammaldags, og det gjer at vi tenkjer at produktet er av ekte vare. Ein kan sjå i mange reklamar at dei også bruker  dialektar og bilete av Noregs vakre natur. Dette gjer at ein får eit inntrykk av at produktet er handlaga av trufaste og kvalitetsbevisste personar på bygda, ikkje på store og digre fabrikkar i byane. Dei når også ein stor målgruppe, som i desse dagar ofte er vanskeleg å nå, nemleg dei gamle. Bilete av vakker natur eller bilete frå gammalt av, i tillegg til at det nynorske og vakre språk er brukt for å framheve Noregs kultur, tradisjonar, historie og stoltheita. Reklamane gjer at ein føler seg stolt øver å vere norsk. Det nynorske språk kan lett oppfattas dramatisk, og gjer ofte eit dypt inntrykk. Å bruke Noregs historie i reklamar gjer at dei når fleire; unge som følar ein interesse for å lære noko, eldre som nytar det å vere norsk, og sjølvsagt dei gamle som mimrar tilbake til minnar dei har frå gammaldagar. Men hugs at det må vere ein samanheng mellom produktet ein sel og det nynorske språk. Er reklamen for eksempel ein film om produktets utvikling og han si kvalitet?

Gruppesamtale: novelleanalyse

I dag hadde jeg gruppesamtale om to noveller jeg har lest, der alle på gruppa hadde lest novellen "Kven sin kropp er dette" i tillegg til en til hver. Jeg leste og tolket novellen "Pass deg for ulven" som den andre novellen. "Kven sin kropp er dette" har jeg hatt i lekse å tolke før og legge ut novelletolkningen på norskbloggen, så samtalen om denne novellen var jeg ganske forbredt på fra før. Jeg bare leste igjennom novellen og analysen en gang. 

For å forberede meg til å snakke om "Pass deg for ulven", leste jeg først igjennom novellen en gang for å få et innblikk i hva den handler om. Deretter så jeg etter ordforråd og setningsoppbygning og elementer som kunne være symbolsk i henhold til novellens tema. Så fant jeg virkemidler, og trakk historien i en sammenlgining til "Rødhette og ulven". Alt dette skrev jeg stikkord til, slik at det ble enklere for meg å huske alt jeg skulle si i dag.

Jeg synes at novelletolkningen av "kven sin kropp er dette" gikk bra. Jeg syntes at jeg var godt forberedt og at de to andre på gruppa mi (Maya og Ida) hadde mye kunnskap og gode tolkninger til novellen.

Novelletolkningen av "pass deg for ulven" gikk også helt greit, bortsett fra at jeg glemte å si noen få ting om novellen, men dette var lite i forhold til novellen i helhet og dens budskap, så det gjorde ikke så mye at jeg glemte det.  

Vinterkyss

Vinterkyss handlar om den svenske sjukepleiaren Victoria og hennar byrdar etter at hennar son døyde. Ho flyttar ifrå mannen sin til ei lita norsk bygd for å prøve og byrje eit nytt liv. Like etter at Victoria kjem til bygda blir ein gut funni dø i ein grøftekant. Å jobbe med saken av den døde guten blir tungt for Victoria etter tapet av hennar son. Ho kjem nærmare gutens familie og brøytebilføraren Kai som er mistenkt for drapet på guten. Kai og Victoria inneleiar eit forhold noko som blir vanskelig for Victoria når ho får møte dottera hans. Minne blir vekka og Victoria blir usikker på båe sin fortid og framtid. Var ho for streng med sonen sin? Var det hennar skyld at han døyde på skøytetreningen som han hata så intenst? Har mannen hennar hatt rett når det gjeld dette? Skal hun dra tilbake til mannen hennar?

Skorne til den døyde guten blir funni lengre opp i ein hoppbakke like overfor grøftekanten guten ble funne i, og politiet konkluderar med at guten har falle ned ifrå unnarennet. Seinare konkluderar de med at guten tok sjølvmord. Grunnen var trulig at han ikkje fikk lov av moren og faren sin til å dra tilbake til heimlandet sitt for å gifte seg med sin elska.

Etter dette drar Victoria tilbake til mannen sin. Eg trur at ho bestemte seg for å dra tilbake akkurat på dette tidspunktet fordi ho følte skuldfølelse for at ho hadde tvunge guten sin til å dra på trening akkurat som foreldra til den døde guten tvang sonen til å bli igjen i Noreg.

"Vinterkyss" er ei gripande forteljing som bruker eit drap som ei ledande tråd til å få publikum til å bli grepet inn i eit dramatikk av saknad og sorg.

Filmen har nokon kjenneteikn som er typiske i ein novelle. Den har ein opning utan innleiing der ein går rett på sak i ein situasjon. Handlinga i filmen byggjar seg opp gjennom uroa som Victoria føler på gjennom heile filmen heilt til ho drar tilbake til mannen hennar. Det er uroa for hennar mann og for hennar døde son. Denne uroa toppar seg på et kritisk punkt eller spenningstopp når ho ikkje ville være med Kai, men drar tilbake, og uroa stilnar. Slutten er også overraskande og det eigentlige stoffet i filmen(Victorias kjensler) er intenst og kortfatta, og engasjementet stort. Rekkjefølgja i filmen er kronologisk, men med tilbakeblikk på livet til Victoria da sonen levde. Filmen startar også med eit av tilbakeblikka som kjem igjen seinare. Her har vi altså eit oppattak som også er veldig vanleg for ein novelle. 

Novelletolkning av "Kven sin kropp er dette"

Kven sin kropp er dette ble skrevet av Rønnaug Kleiva i 1994. Novellen handler om en jente og en spesiell dag i livet hennes. Novellen har en jeg-forteller og skifter mellom å fortelle jeg-personens egne følelser og hendelser rundt henne. Man skjønner at jeg-personen er en jente siden hun føler på brystene sine og hun har typiske mor-datter samtaler med moren. Fortellingen starter med en forklaring om hvordan jenta selv føler at kroppen hennes er. Moren forteller henne at hun er for ung til noe, noe jenta bekrefter ovenfor leseren. Moren forteller videre at hun har framtiden foran seg, og at hun er det viktigste i livet hennes noe hun sier hver dag. Moren blir også beskrevet som den dominerende i familien ved middagsbordet. Deretter kjører moren datteren til sykehuset. Her forteller moren at hun har gjort det samme som datteren skal gjøre flere ganger, og at det ikke gjør vondt. Så kommer hun med en ”hun gjør det som skal til for datteren sin” – kommentar. Tilsutt går jenta mot sykehuset og moren sier: ” oss kvinner imellom, ikke sant?”

Jeg tolker novellen som at jenta skal ta abort. Dette kan begrunnes ved at novellen legger mye vekt på forholdet mellom mor og datter der faren deltar lite i emnet, noe som er typisk for en slik situasjon. I tillegg forteller moren at hun er for ung og at hun framtiden foran seg, og at hun har vært igjennom det samme. Jenta beskriver også brystvortene sine som narresmokker.

Noe annet jeg vil sette fingeren på er tittelen ”Kven sin kropp er dette”. Gjennom novellen viser morens dominerende rolle hvordan moren tar avgjørelser for datteren. Moren sier også at datteren skal få seg en skikkelig utdanning og en spennende jobb. Det sniker seg inn kommentarer som kan tyde på at jenta bare gjør som moren sier. Dette sier hun faktisk direkte når hun tar over lagingen av middagen for moren.  Jeg tror at Rønnaug Kleiva vil vise frem hvordan foreldre ofte kan være for avgjørende ovenfor barnas liv. Så ”Hvem sin kropp er dette” kan sees på som et spørsmål til moren. Er dette min eller din kropp, hvem bestemmer? Dette utrykker hun i linje nummer fire der hun sier at det er hennes kropp og hun bestemmer over den. Tittelen kan også være som en beskrivelse på at jenta synes at kroppen føles annerledes ut med en baby inni.

Man kan også ”høre” en undertone i noe av det jenta sier der det virker som om hun egentlig mener noe annet enn moren, men adlyder moren.

Teksten har typiske novelle trekk ved at det er få personer, kort tidsrom, få handlinger, ingen navn nevnes bare ”mor” og ”far”.

 Jeg liker novellen veldig godt og synes at forfatteren får frem et godt poeng og at hun har valgt en god tittel.

- Ingelingeling

mikronoveller

Mikronovelle er en novelle som beskriver en historie ved få ord. Her ligger mye av historien hos mottakeren, i enda større grad enn i en novelle. Jeg har skrevet en mikronovelle om nyhetene som blir satt i sentrum.

Mennesker dør og blogger nedlegges. 

http://search.creativecommons.org/

http://search.creativecommons.org/

http://www.vg.no/nyheter/vaer/artikkel.php?artid=10013009

http://www.kjendis.no/2011/01/02/kjendis/emilie_nereng/voe/blogg/norges_mest_populere_blogger/14918304/

Smatting

Vi fikk i oppgave på skolen idag om å skrive om et av stikkordene vi hadde tatt. Jeg valgte å skrive om stikkordet smatting, altså noe som irriterer meg og som gjør meg sint. Slik ble det:

Smatting. Denne lyden som oppstår når man spiser. Nå, som leser, la du nok til "med åpen munn" etter forrige setning. Men neida, smatting oppstår med lukket munn og, maten som skyldes rundt i munnhulen, spyttet som pumpes og blandes inn med maten, knekkebrødet som knuses mot tennene, tunga som går mot ganen. Og det er dette lille fenomenet som får hårene på kroppen min til å reise seg, frysninger til å gå nedover ryggen, blodet til å sprute opp til hodet, og vips er antenna fyrt.

Jeg klarer ikke å konsentrere meg om annet enn dette fenomenet av en lyd. De forsterkes til det dobbelte og borer seg igjennom hodet fra hvert sitt øret, som en drill, møtes på midten, og sender en irritasjon gjennom hele kroppen. Gaffelen med maten på som er på vei opp til munnen er levende, sprell levende, detter av, gaffelen går automatisk ned mot tallerkenen igjen, og plukker det opp, kjører gaffelen mot munnen i et litt raskere tempo denne gangen, og får så vidt alt inn i munnen. Så kommer hevnen. Du tygger så hardt du kan, pumper så mye spytt som mulig, skylder maten rundt i munnen, tar tunga mot ganen idet du så vidt åpner munnen for å hente inn litt luft etter alt arbeidet, og der, i det ene tiendelsekundet av et minutt kommer den verste lyden av de alle, lyden som får blodet til å sprute forbi hjernen og opp mot taket, grøsningene til å fly gjennom kroppen som aldri før, og vips så, ved hjelp av en tallerken med mat og to personer, har det oppstått en krig. En krig mellom to personer. En krig av det verste slag, en provoserende krig, en Israel-Palestina krig, der en person starter, men oppfatter det ikke som ille, den andre fyller opp, den første tar igjen hevn, og den andre gir en enda verre hevn, og slik fortsetter det. Det blir aldri en vinner og man vet aldri hvem som er skyldig. Tilsutt er den ene tallerkenen så godt som tom, personen slenger fra seg kniven og gaffelen ned på tallerkenen, løfter seg raskt opp, dytter stolen hardt inntil bordet, gir den andre personen et olmt blikk, beveger seg raskt mot oppvaskmaskinen og kaster bestikket nedi kurven i oppvaskmaskinen i håp om å treffe. Tallerkenen lager en høy og skjærende lyd idet den treffer tallerkenen bak i maskinen og glasset med en enda verre lyd. Og tilslutt, i ren ondskap, for å sette prikken over i-en setter personen på oppvaskmaskinen som raskt spytter ut vann, skyller det rundt, og knuser vannet mot tallerkenene, bestikket og glassene. Endelig, tenker du, endelig er krigen over etter disse minuttene som ødela resten av dagen din og ditt tidligere glade humør, men neida, krigen fortsetter i morgen, og dagen derpå, helt frem til du blir så gal at du flytter for deg selv og nyter maten for deg selv. Endelig fra og ro, men neida, det er fortsatt deg selv igjen, lydene blir verre, alt forsterkes og du blir galere enn galest. En ren krig med etterfølgere. 

Tenk før handling!

Forrige mandag og idag hadde vi om diverse begreper som handler om normer og regler, der veldig mye tar utgangspunkt på ting fra nettet. Idag lærte jeg et nytt begrep: nettetikette. Nettetikette handler om høflighet på nett. En etikette er en uskreven regel ved kommunikasjon. 

Generell nettetikette er å være ærlig og høflig, tenke over hva du skriver, vise respekt for andre(livssyn, religion, rase, nasjon, lovverk, åndsverk) med mer. 

Men hva kan konsekvensene av å bryte slike lover?

Noe du kanskje ikke har tenkt på før du legger ut bilder av deg selv i f.eks. undertøy, eller helt borte på fest, er at det kan ha konsekvenser for livet. Nå til dags, så lettvint som alt har blitt, er det lett for en arbeidsgiver å søke deg opp på nettet og finne slike bilder, eller informasjon som er negativt med hensyn til jobben du søker. En undersøkelse viser at 50% av arbeidsgivere fra en undersøkelse finner data om jobbkandidatene før de gjør sin endelige beslutning, og 1/4 av disse strøk ut tidligere gode kandidater etter nettundersøkelser. 

Det er langt ifra bare jobb som er konsekvenser av hva du publiserer, mye av det du publiserer omhandler andre, og kan faktisk såre andre.  

Så min oppfordring er å tenke på hva du gjør før du publiserer noe på nettet, uansett om det er en liten kommentar, bilde eller en tekst. Vis høflighet på nettet, akkurat som du gjør muntlig!

Ungdom no til dags!

Fikk i oppgave å skrive ein kort petit om eit artig minne, på nynorsk, sjølvsagt!

Så var dagen komme da to av mine gode venninner og eg skulle på hyttetur aleine. Vi skulle vise våre fedrar at dagens ungdommen er nokon eventyrlystne og spreke vesen. Stolte og glade ungdommar friske og opplagde, klar til tur. Å neida, her kom tre morgentrøytte ungdommar der ein av døm var sjuk, og ja, den eine personen var meg. Eg var ikkje bare forkjøla, eg hadde omgangsjuke, og det tok ikkje lang tid før eg spydde midt på stasjonen ved sida av ein stakkarsleg uteliggjar. Andre omgang med oppkast forgjekk på skrå inn mot ein søppelkasse i håp om å få all driten inn eit lite hull. Sjølvsagt enda dette i spy over heile meg, og ikkje minst i håret. Klare for avreise med litt ekstra pynt i håret, bestilte vi buss til Hønefoss, og vidare tog, til og med komfortsetar(!!!), frå Hønefoss og til Gol.

Etter ein lang og svingande busstur, noen svingar verre enn andre, var vi fremme i Hønefoss, Noregs navle fylt med ein togstasjon, og eit par klesbutikkar og verdas beste Narvesenbutikk. Sjølvsagt var bussen forsinka, og sjølv med ein innlagt sprint for å rekke toget, ble Hønefoss opphaldsstaden de neste fem timane. Vi nøyt tida sittande inne på denne fantastiske Narvesen, med herlige og altfor snille butikkdamer. Oslo er ein stor stad med slemme menneske, så kor har alle de snille dratt hen? Jo, det må nok være til Hønefoss!

Ca.6 timar seinare satt vi å koste oss med ein kopp kakao på hytta, og lo av vår herlige dagstur til Hønefoss. Okeeeei da, så kan vell dei eldres fordomar stemme ein smule. Ungdom no til dags!

SNÆKKÆS!

Fram syning av photo story

Heia bloggen!
På mandag viste eg min photo story i klassen, og syntes sjølv at videoen blei eit greit resultat. Dette prosjektet har vore veldig morosamt å jobbe med. Eg hadde om kontrastar mellom fattige og rike, og aldri har bilete gitt eit så stort inntrykk på meg. Bileter av ekstremt tynne og små barn uten mat eller tak over hovudet gjorde at eg fekk tårer i auga av å bare bla igjennom bilete til presentasjonen. Biletea gjorde at teksten til presentasjonen kom av seg sjølv, så presentasjonen tok heller ikkje allverdas av tid, men resulterte like vell i eit heilt greit resultat etter min eigen meining:)
Ellers var det utrolig morosamt å sjå på alle dei andres presentasjonar, mange forskjellige tolkninger av oppgava:)

SNÆX!

Photo story

Heia bloggen!

De siste to ukene har jeg jobbet med mitt første prosjekt i norsken, og temaet er digital fortelling! 

Alle skal lage en digital fortelling om: 

Enten

1. Tolking av en norsk tekst(novelle, sang, dikt etc.) gjennom bilder, musikk og lyd. 

Eller

2. Et tema(en hobby, noe bu brenner for etc.) som en skal visualisere og formidle en fortelling om.  

Jeg brukte den ene første uken på å tolke sangen "Evig Pint" av Kaizers Orchestra, men fant ut at det ble litt vanskelig å forklare min tolkning iforhold til Kaizers tolkning, siden bandet lager ganske kompliserte sangtekster med mange forskjellige personer som er med i alle sangene. 

Derfor ombestemte jeg meg i siste liten nå i helgen, og lagde heller en photo story som går ut på punkt nummer 1, bare at jeg ikke lagde en fortelling. Min digitale fortelling er om den skjeve fordelingen av mat og penger i verden, og om urettferdigheten rundt dette. Det skal være en video som skal få deg til å tenke. Jeg kan dessverre ikke legge ut videoen her på bloggen, siden jeg har brukt sanger og bilder uten copyright. Imorgen skal jeg vise videoen i klassen, håper veldig på bra respons!

Snx!

Blogging - et falskt liv?

Heia bloggen!

Som jeg nevnte tidligere i det første innlegget har jeg aldri vært en stor fan av blogging. Blogging er på en side bra; de tar ofte oppe aktuelle temaer i samfunnet for ungdommer, mens andre blogger er fagblogger som tar opp faglig kunnskap, slik som denne. Men på en annen side; mange unge jenter bruker bloggen til å fortelle om privatlivet sitt. Kan dette være sunt, og er en blogg verdt tiden den krever?

Selvfølgelig trenger ikke en blogg å stelles og mates med nye innlegg flere ganger om dagen. Men som tiden har vist oss har blogging blitt mer og mer vanlig, og flere innlegg om dagen er ofte en selvfølge. Ungdommer, ofte jenter, bruker store deler av hverdagen sin på å skrive om sitt privatliv. Men er det sunt å dele alt som skjer i livet ditt med omverden?

Definitivt ikke! EN blogger kan både få negative og positive kommentarer på bloggen, facebook, legger ut videoer om personen på youtube, og noen går så langt som å ringe. Mange av disse kommentarene og talene er negative. Ikke alle ungdommer tåler slik nedranking, og vil kanskje fremstå som en annen enn seg selv på bloggen.

I tillegg kan en hver person som slettes ikke kjenner deg bli din ”hemmelige” venn. Selv vet du ikke hvem personen er, men personen føler selv at en kjenner deg. For mange vil dette kanskje være en behagelig følelse, mange føler seg kanskje som en kjendis via internettet, og kan endelig halvt leve ut sin drøm. Via internett kan folk tro på alt som står. En blogger kan rett og slett blogge om en hverdag som aldri har oppstått, og legge ut bilder av ”seg selv” som egentlig er en annen. På denne måten kan også blogging bli brukt som en mobbemetode. Hvem som helst kan late som om en er en annen person, og skrive dumme ting som kan virke støtende for andre. Hva er sant og hva er fantasi på en blogg? Dette kan gjøre at ungdommer blir vant til det å lyve og andre vil finne seg en ny mobbemetode.

Blogger har også i større grad blitt en reklame side. Har du vært på en typisk jenteblogg og sett en video eller en tekst med bilder der jenta anbefaler sminke, klær eller handlewebsider? Er dette noe jenta virkelig anbefaler, eller har produsentene av produktet gitt jenta penger eller en haug av produktet deres for å anbefale produktene på bloggen? Mange blogger blir lest av flere titusener av mennesker hver dag, og dette kan være en bra markedsføring for mange produsenter for blant annet skjønnhetspleie og klær.

Ikke bare er det lyving, reklame og mobbing som er resultatet hos mange blogger, men flere timer per dag. Flere legger ut innlegg flere ganger om dagen, og den kjente bloggeren ”Voe” har til og med fått foreldrene sine til å bli sine ”assistenter” som svarer på mailer, kontakter og svarer produsenter og avtaler som Voe har med forskjellige, og støtter datteren fult ut mot negative lesere. Vil blogging ta hånd over lekser, jobb og andre viktige faktorer i livet? Vil ungdommen bli vant til et slags ”kjendisliv”, og prøve å leve som en kjendis gjennom bloggen?

Gjennom dette innlegget er ikke meningen at jeg skal rakke ned på alle bloggere der ute. Det finnes mange flinke bloggere der ute som klarer å holde bloggingen på bakkenivå. Mange er gode faglige bloggere som en lærer noe av, og andre skriver om hobbyer som interesser mange. Det går også an å skrive om livet der ute, uten å bli for privat, og tidsbruken på bloggen går ut av kontroll.

Hadde aldri trodd at jeg ville finne et slikt innlegg imot blogging på en blogg, men her er altså et som jeg selv har skrevet, ironisk nok, men sant. Vil velle ikke akkurat si at denne bloggen har tatt overhånd over mitt private liv, mobber eller ljuger. Hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men blogging kan faktisk også være lærerikt, slikt som detteJ

Snx! 

Varsleren

Heia bloggza!
Her kommer en anbefaling for dere som liker krimbøker!
I norsk har vi fått i oppgave å lese en bok. Jeg landet da helt tilfeldig på boken Varsleren av Karin Fossum. Varsleren handler om politibetjent Konrad Sejer og hans kollega Skarre som skal granske opp i oppsynvekkende hendelser som skremmer livet av folk rundt i lokalområdet. Boken er skrevet fra forskjellige synsvinkler; politibetjent Sejer, personen bak handlingene Johnny Beskow og ofrene.
Dette synes jeg gjør boken meget interessant og spennende. Leseren for et lite hint om hva som skal skje videre som gjør at boken er umulig å legge fra seg. Samtidig som en synes at pøbelen Johnny Beskow er en ordentlig fæling, får leseren også en viss sympati for unggutten.
Boken legger ikke bare vekt på krim og mysterier, men også verdier i livet. Hvem elsker vi og tilbringer tid med i hverdagen, og hvorfor? Hva ville en liten hendelse gjort med livet mitt? Ville jeg ha bristet sammen, eller ville jeg vist styrke?
Jeg anbefaler boken, selv om jeg kunne ønske den var litt mer oppklarende i slutten. Greit at bøker ender med en slutt en kan undre seg over, men krim er krim. Mysterier er til for å løses!

Bilder hentet fra http://www.leserglede.com/krim/norsk-forfatter/karin-fossum.html

Snx! 

Bloggpost nr.1!

Heia bloggen!
Idag startet jeg å blogge som et skoleprosjekt. Alle i klassen skulle lage hver sin blogg. Ideen er at vi skal kunne bruke blogg til å vise faglig kunnskap, og til å bli kjent med nye og hippe medier.
Selv har jeg aldri vært en stor fan av blogging, nærmere mislikt det. Men hvorfor?
Jeg kan ikke si at jeg har lest så mange blogger, og de få jeg har lest er vell mer for å få dagens latter. Mange fremstår som blonde, ikke bare utvendig, men virker rett og slett dumme. Jeg synes også at de legger altfor bredt ut om privatlivet sitt, forteller ting jeg aldri kunne latt hvem som helst få vite om. De forteller ALT!
Andre blogger, som moteblogger, kan være interessante, men ikke noe jeg har giddet å bruke tiden min på.
MEN nå har jeg altså fått blogg som et skoleprosjekt, noe som kan være både lærerikt og spennende, selvom jeg ikke tror at jeg kommer til å blogge så mye frivillig.
Jaja, nok om det!
Snx!