søndag 21. november 2010

Ungdom no til dags!

Fikk i oppgave å skrive ein kort petit om eit artig minne, på nynorsk, sjølvsagt!

Så var dagen komme da to av mine gode venninner og eg skulle på hyttetur aleine. Vi skulle vise våre fedrar at dagens ungdommen er nokon eventyrlystne og spreke vesen. Stolte og glade ungdommar friske og opplagde, klar til tur. Å neida, her kom tre morgentrøytte ungdommar der ein av døm var sjuk, og ja, den eine personen var meg. Eg var ikkje bare forkjøla, eg hadde omgangsjuke, og det tok ikkje lang tid før eg spydde midt på stasjonen ved sida av ein stakkarsleg uteliggjar. Andre omgang med oppkast forgjekk på skrå inn mot ein søppelkasse i håp om å få all driten inn eit lite hull. Sjølvsagt enda dette i spy over heile meg, og ikkje minst i håret. Klare for avreise med litt ekstra pynt i håret, bestilte vi buss til Hønefoss, og vidare tog, til og med komfortsetar(!!!), frå Hønefoss og til Gol.
Etter ein lang og svingande busstur, noen svingar verre enn andre, var vi fremme i Hønefoss, Noregs navle fylt med ein togstasjon, og eit par klesbutikkar og verdas beste Narvesenbutikk. Sjølvsagt var bussen forsinka, og sjølv med ein innlagt sprint for å rekke toget, ble Hønefoss opphaldsstaden de neste fem timane. Vi nøyt tida sittande inne på denne fantastiske Narvesen, med herlige og altfor snille butikkdamer. Oslo er ein stor stad med slemme menneske, så kor har alle de snille dratt hen? Jo, det må nok være til Hønefoss!
Ca.6 timar seinare satt vi å koste oss med ein kopp kakao på hytta, og lo av vår herlige dagstur til Hønefoss. Okeeeei da, så kan vell dei eldres fordomar stemme ein smule. Ungdom no til dags!

SNÆKKÆS!

lørdag 20. november 2010

Fram syning av photo story

Heia bloggen!
På mandag viste eg min photo story i klassen, og syntes sjølv at videoen blei eit greit resultat. Dette prosjektet har vore veldig morosamt å jobbe med. Eg hadde om kontrastar mellom fattige og rike, og aldri har bilete gitt eit så stort inntrykk på meg. Bileter av ekstremt tynne og små barn uten mat eller tak over hovudet gjorde at eg fekk tårer i auga av å bare bla igjennom bilete til presentasjonen. Biletea gjorde at teksten til presentasjonen kom av seg sjølv, så presentasjonen tok heller ikkje allverdas av tid, men resulterte like vell i eit heilt greit resultat etter min eigen meining:)
Ellers var det utrolig morosamt å sjå på alle dei andres presentasjonar, mange forskjellige tolkninger av oppgava:)

SNÆX!

søndag 14. november 2010

Photo story

Heia bloggen!


De siste to ukene har jeg jobbet med mitt første prosjekt i norsken, og temaet er digital fortelling! 
Alle skal lage en digital fortelling om: 
Enten
1. Tolking av en norsk tekst(novelle, sang, dikt etc.) gjennom bilder, musikk og lyd. 
Eller
2. Et tema(en hobby, noe bu brenner for etc.) som en skal visualisere og formidle en fortelling om.  
Jeg brukte den ene første uken på å tolke sangen "Evig Pint" av Kaizers Orchestra, men fant ut at det ble litt vanskelig å forklare min tolkning iforhold til Kaizers tolkning, siden bandet lager ganske kompliserte sangtekster med mange forskjellige personer som er med i alle sangene. 
Derfor ombestemte jeg meg i siste liten nå i helgen, og lagde heller en photo story som går ut på punkt nummer 1, bare at jeg ikke lagde en fortelling. Min digitale fortelling er om den skjeve fordelingen av mat og penger i verden, og om urettferdigheten rundt dette. Det skal være en video som skal få deg til å tenke. Jeg kan dessverre ikke legge ut videoen her på bloggen, siden jeg har brukt sanger og bilder uten copyright. Imorgen skal jeg vise videoen i klassen, håper veldig på bra respons!
Snx!

tirsdag 19. oktober 2010

Blogging - et falskt liv?

Heia bloggen!
Som jeg nevnte tidligere i det første innlegget har jeg aldri vært en stor fan av blogging. Blogging er på en side bra; de tar ofte oppe aktuelle temaer i samfunnet for ungdommer, mens andre blogger er fagblogger som tar opp faglig kunnskap, slik som denne. Men på en annen side; mange unge jenter bruker bloggen til å fortelle om privatlivet sitt. Kan dette være sunt, og er en blogg verdt tiden den krever?
Selvfølgelig trenger ikke en blogg å stelles og mates med nye innlegg flere ganger om dagen. Men som tiden har vist oss har blogging blitt mer og mer vanlig, og flere innlegg om dagen er ofte en selvfølge. Ungdommer, ofte jenter, bruker store deler av hverdagen sin på å skrive om sitt privatliv. Men er det sunt å dele alt som skjer i livet ditt med omverden?
Definitivt ikke! EN blogger kan både få negative og positive kommentarer på bloggen, facebook, legger ut videoer om personen på youtube, og noen går så langt som å ringe. Mange av disse kommentarene og talene er negative. Ikke alle ungdommer tåler slik nedranking, og vil kanskje fremstå som en annen enn seg selv på bloggen.
I tillegg kan en hver person som slettes ikke kjenner deg bli din ”hemmelige” venn. Selv vet du ikke hvem personen er, men personen føler selv at en kjenner deg. For mange vil dette kanskje være en behagelig følelse, mange føler seg kanskje som en kjendis via internettet, og kan endelig halvt leve ut sin drøm. Via internett kan folk tro på alt som står. En blogger kan rett og slett blogge om en hverdag som aldri har oppstått, og legge ut bilder av ”seg selv” som egentlig er en annen. På denne måten kan også blogging bli brukt som en mobbemetode. Hvem som helst kan late som om en er en annen person, og skrive dumme ting som kan virke støtende for andre. Hva er sant og hva er fantasi på en blogg? Dette kan gjøre at ungdommer blir vant til det å lyve og andre vil finne seg en ny mobbemetode.
Blogger har også i større grad blitt en reklame side. Har du vært på en typisk jenteblogg og sett en video eller en tekst med bilder der jenta anbefaler sminke, klær eller handlewebsider? Er dette noe jenta virkelig anbefaler, eller har produsentene av produktet gitt jenta penger eller en haug av produktet deres for å anbefale produktene på bloggen? Mange blogger blir lest av flere titusener av mennesker hver dag, og dette kan være en bra markedsføring for mange produsenter for blant annet skjønnhetspleie og klær.
Ikke bare er det lyving, reklame og mobbing som er resultatet hos mange blogger, men flere timer per dag. Flere legger ut innlegg flere ganger om dagen, og den kjente bloggeren ”Voe” har til og med fått foreldrene sine til å bli sine ”assistenter” som svarer på mailer, kontakter og svarer produsenter og avtaler som Voe har med forskjellige, og støtter datteren fult ut mot negative lesere. Vil blogging ta hånd over lekser, jobb og andre viktige faktorer i livet? Vil ungdommen bli vant til et slags ”kjendisliv”, og prøve å leve som en kjendis gjennom bloggen?
Gjennom dette innlegget er ikke meningen at jeg skal rakke ned på alle bloggere der ute. Det finnes mange flinke bloggere der ute som klarer å holde bloggingen på bakkenivå. Mange er gode faglige bloggere som en lærer noe av, og andre skriver om hobbyer som interesser mange. Det går også an å skrive om livet der ute, uten å bli for privat, og tidsbruken på bloggen går ut av kontroll.
Hadde aldri trodd at jeg ville finne et slikt innlegg imot blogging på en blogg, men her er altså et som jeg selv har skrevet, ironisk nok, men sant. Vil velle ikke akkurat si at denne bloggen har tatt overhånd over mitt private liv, mobber eller ljuger. Hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men blogging kan faktisk også være lærerikt, slikt som detteJ
Snx! 

torsdag 14. oktober 2010

Varsleren

Heia bloggza!
Her kommer en anbefaling for dere som liker krimbøker!
I norsk har vi fått i oppgave å lese en bok. Jeg landet da helt tilfeldig på boken Varsleren av Karin Fossum. Varsleren handler om politibetjent Konrad Sejer og hans kollega Skarre som skal granske opp i oppsynvekkende hendelser som skremmer livet av folk rundt i lokalområdet. Boken er skrevet fra forskjellige synsvinkler; politibetjent Sejer, personen bak handlingene Johnny Beskow og ofrene.
Dette synes jeg gjør boken meget interessant og spennende. Leseren for et lite hint om hva som skal skje videre som gjør at boken er umulig å legge fra seg. Samtidig som en synes at pøbelen Johnny Beskow er en ordentlig fæling, får leseren også en viss sympati for unggutten.
Boken legger ikke bare vekt på krim og mysterier, men også verdier i livet. Hvem elsker vi og tilbringer tid med i hverdagen, og hvorfor? Hva ville en liten hendelse gjort med livet mitt? Ville jeg ha bristet sammen, eller ville jeg vist styrke?
Jeg anbefaler boken, selv om jeg kunne ønske den var litt mer oppklarende i slutten. Greit at bøker ender med en slutt en kan undre seg over, men krim er krim. Mysterier er til for å løses!



Snx! 


mandag 11. oktober 2010

Bloggpost nr.1!

Heia bloggen!
Idag startet jeg å blogge som et skoleprosjekt. Alle i klassen skulle lage hver sin blogg. Ideen er at vi skal kunne bruke blogg til å vise faglig kunnskap, og til å bli kjent med nye og hippe medier.
Selv har jeg aldri vært en stor fan av blogging, nærmere mislikt det. Men hvorfor?
Jeg kan ikke si at jeg har lest så mange blogger, og de få jeg har lest er vell mer for å få dagens latter. Mange fremstår som blonde, ikke bare utvendig, men virker rett og slett dumme. Jeg synes også at de legger altfor bredt ut om privatlivet sitt, forteller ting jeg aldri kunne latt hvem som helst få vite om. De forteller ALT!
Andre blogger, som moteblogger, kan være interessante, men ikke noe jeg har giddet å bruke tiden min på.
MEN nå har jeg altså fått blogg som et skoleprosjekt, noe som kan være både lærerikt og spennende, selvom jeg ikke tror at jeg kommer til å blogge så mye frivillig.
Jaja, nok om det!
Snx!