Idag så vi filmen Zelig på skolen. Min klassevenninne Vibeke og jeg startet å skrive en filmanmeldelse, men ble langt ifra ferdige med den. Vi fikk bare skrevet innledningen, i tillegg til at vi diskuterte hva som gjorde filmen bra, og filmens svake sider. Men dette rakk vi altså ikke å skrive inn i filmanmeldelsen.
Filmen Zelig fra 1983 er laget i regi av Woody Allen. Filmen er an av hans morsomste og mest fantasifulle filmer, og regnes som en av de best gjennomførte kvasidokumentarene i verden. I hovedrollen finner vi regissøren selv, som gjør en fantastisk jobb som den menneskelige kameleonen Leonard Zelig.
Zelig lever som en vanlig mann på 1920-tallet, helt frem til menneskene i samfunnet rundt han observerer hans skiftende utseende, personlighet og ferdigheter. Han blir lagt inn på Manhattan Hospital, og blir observert og undersøkt av leger og psykologer, der Dr. Eudora Fletcher, spilt av Mia Farrow, engasjerer seg spesielt for denne pasienten. Etter diverse hypnoser og undersøkelser klarer Eudora å få frem Zeligs sanne personlighet, og de utvikler et nært forhold, men Zeligs ustabile fortid fører til komplikasjoner. Zelig blir igjen usikker på seg selv, og hans personlighet endrer seg nok en gang, og han søker tilhørighet i den nazistiske bevegelsen i Tyskland.
mandag 30. mai 2011
mandag 4. april 2011
Nynorsk som språk i reklamar?
Nynorsk, Noregs språkhistorie sitt merke, lært bort til elevar på vidaregåande skuler og ungdomsskular over heile landet. Men utanom skulen, kor høyrer vi dei nynorske ord?
I dag har mange bedrifter begynt å bruke det nynorske språk i deira reklamar. Kvifor? Det nynorske språk gjev eit inntrykk om at noko er gammaldags, og det gjer at vi tenkjer at produktet er av ekte vare. Ein kan sjå i mange reklamar at dei også bruker dialektar og bilete av Noregs vakre natur. Dette gjer at ein får eit inntrykk av at produktet er handlaga av trufaste og kvalitetsbevisste personar på bygda, ikkje på store og digre fabrikkar i byane. Dei når også ein stor målgruppe, som i desse dagar ofte er vanskeleg å nå, nemleg dei gamle. Bilete av vakker natur eller bilete frå gammalt av, i tillegg til at det nynorske og vakre språk er brukt for å framheve Noregs kultur, tradisjonar, historie og stoltheita. Reklamane gjer at ein føler seg stolt øver å vere norsk. Det nynorske språk kan lett oppfattas dramatisk, og gjer ofte eit dypt inntrykk. Å bruke Noregs historie i reklamar gjer at dei når fleire; unge som følar ein interesse for å lære noko, eldre som nytar det å vere norsk, og sjølvsagt dei gamle som mimrar tilbake til minnar dei har frå gammaldagar. Men hugs at det må vere ein samanheng mellom produktet ein sel og det nynorske språk. Er reklamen for eksempel ein film om produktets utvikling og han si kvalitet?
mandag 14. mars 2011
Gruppesamtale: novelleanalyse
I dag hadde jeg gruppesamtale om to noveller jeg har lest, der alle på gruppa hadde lest novellen "Kven sin kropp er dette" i tillegg til en til hver. Jeg leste og tolket novellen "Pass deg for ulven" som den andre novellen. "Kven sin kropp er dette" har jeg hatt i lekse å tolke før og legge ut novelletolkningen på norskbloggen, så samtalen om denne novellen var jeg ganske forbredt på fra før. Jeg bare leste igjennom novellen og analysen en gang.
For å forberede meg til å snakke om "Pass deg for ulven", leste jeg først igjennom novellen en gang for å få et innblikk i hva den handler om. Deretter så jeg etter ordforråd og setningsoppbygning og elementer som kunne være symbolsk i henhold til novellens tema. Så fant jeg virkemidler, og trakk historien i en sammenlgining til "Rødhette og ulven". Alt dette skrev jeg stikkord til, slik at det ble enklere for meg å huske alt jeg skulle si i dag.
Jeg synes at novelletolkningen av "kven sin kropp er dette" gikk bra. Jeg syntes at jeg var godt forberedt og at de to andre på gruppa mi (Maya og Ida) hadde mye kunnskap og gode tolkninger til novellen.
Novelletolkningen av "pass deg for ulven" gikk også helt greit, bortsett fra at jeg glemte å si noen få ting om novellen, men dette var lite i forhold til novellen i helhet og dens budskap, så det gjorde ikke så mye at jeg glemte det.
torsdag 24. februar 2011
Vinterkyss
Vinterkyss handlar om den svenske sjukepleiaren Victoria og hennar byrdar etter at hennar son døyde. Ho flyttar ifrå mannen sin til ei lita norsk bygd for å prøve og byrje eit nytt liv. Like etter at Victoria kjem til bygda blir ein gut funni dø i ein grøftekant. Å jobbe med saken av den døde guten blir tungt for Victoria etter tapet av hennar son. Ho kjem nærmare gutens familie og brøytebilføraren Kai som er mistenkt for drapet på guten. Kai og Victoria inneleiar eit forhold noko som blir vanskelig for Victoria når ho får møte dottera hans. Minne blir vekka og Victoria blir usikker på båe sin fortid og framtid. Var ho for streng med sonen sin? Var det hennar skyld at han døyde på skøytetreningen som han hata så intenst? Har mannen hennar hatt rett når det gjeld dette? Skal hun dra tilbake til mannen hennar?
Skorne til den døyde guten blir funni lengre opp i ein hoppbakke like overfor grøftekanten guten ble funne i, og politiet konkluderar med at guten har falle ned ifrå unnarennet. Seinare konkluderar de med at guten tok sjølvmord. Grunnen var trulig at han ikkje fikk lov av moren og faren sin til å dra tilbake til heimlandet sitt for å gifte seg med sin elska.
Etter dette drar Victoria tilbake til mannen sin. Eg trur at ho bestemte seg for å dra tilbake akkurat på dette tidspunktet fordi ho følte skuldfølelse for at ho hadde tvunge guten sin til å dra på trening akkurat som foreldra til den døde guten tvang sonen til å bli igjen i Noreg.
"Vinterkyss" er ei gripande forteljing som bruker eit drap som ei ledande tråd til å få publikum til å bli grepet inn i eit dramatikk av saknad og sorg.
Filmen har nokon kjenneteikn som er typiske i ein novelle. Den har ein opning utan innleiing der ein går rett på sak i ein situasjon. Handlinga i filmen byggjar seg opp gjennom uroa som Victoria føler på gjennom heile filmen heilt til ho drar tilbake til mannen hennar. Det er uroa for hennar mann og for hennar døde son. Denne uroa toppar seg på et kritisk punkt eller spenningstopp når ho ikkje ville være med Kai, men drar tilbake, og uroa stilnar. Slutten er også overraskande og det eigentlige stoffet i filmen(Victorias kjensler) er intenst og kortfatta, og engasjementet stort. Rekkjefølgja i filmen er kronologisk, men med tilbakeblikk på livet til Victoria da sonen levde. Filmen startar også med eit av tilbakeblikka som kjem igjen seinare. Her har vi altså eit oppattak som også er veldig vanleg for ein novelle.
onsdag 26. januar 2011
Novelletolkning av "Kven sin kropp er dette"
Kven sin kropp er dette ble skrevet av Rønnaug Kleiva i 1994. Novellen handler om en jente og en spesiell dag i livet hennes. Novellen har en jeg-forteller og skifter mellom å fortelle jeg-personens egne følelser og hendelser rundt henne. Man skjønner at jeg-personen er en jente siden hun føler på brystene sine og hun har typiske mor-datter samtaler med moren. Fortellingen starter med en forklaring om hvordan jenta selv føler at kroppen hennes er. Moren forteller henne at hun er for ung til noe, noe jenta bekrefter ovenfor leseren. Moren forteller videre at hun har framtiden foran seg, og at hun er det viktigste i livet hennes noe hun sier hver dag. Moren blir også beskrevet som den dominerende i familien ved middagsbordet. Deretter kjører moren datteren til sykehuset. Her forteller moren at hun har gjort det samme som datteren skal gjøre flere ganger, og at det ikke gjør vondt. Så kommer hun med en ”hun gjør det som skal til for datteren sin” – kommentar. Tilsutt går jenta mot sykehuset og moren sier: ” oss kvinner imellom, ikke sant?”
Jeg tolker novellen som at jenta skal ta abort. Dette kan begrunnes ved at novellen legger mye vekt på forholdet mellom mor og datter der faren deltar lite i emnet, noe som er typisk for en slik situasjon. I tillegg forteller moren at hun er for ung og at hun framtiden foran seg, og at hun har vært igjennom det samme. Jenta beskriver også brystvortene sine som narresmokker.
Noe annet jeg vil sette fingeren på er tittelen ”Kven sin kropp er dette”. Gjennom novellen viser morens dominerende rolle hvordan moren tar avgjørelser for datteren. Moren sier også at datteren skal få seg en skikkelig utdanning og en spennende jobb. Det sniker seg inn kommentarer som kan tyde på at jenta bare gjør som moren sier. Dette sier hun faktisk direkte når hun tar over lagingen av middagen for moren. Jeg tror at Rønnaug Kleiva vil vise frem hvordan foreldre ofte kan være for avgjørende ovenfor barnas liv. Så ”Hvem sin kropp er dette” kan sees på som et spørsmål til moren. Er dette min eller din kropp, hvem bestemmer? Dette utrykker hun i linje nummer fire der hun sier at det er hennes kropp og hun bestemmer over den. Tittelen kan også være som en beskrivelse på at jenta synes at kroppen føles annerledes ut med en baby inni.
Man kan også ”høre” en undertone i noe av det jenta sier der det virker som om hun egentlig mener noe annet enn moren, men adlyder moren.
Teksten har typiske novelle trekk ved at det er få personer, kort tidsrom, få handlinger, ingen navn nevnes bare ”mor” og ”far”.
Jeg liker novellen veldig godt og synes at forfatteren får frem et godt poeng og at hun har valgt en god tittel.
- Ingelingeling
mandag 24. januar 2011
mikronoveller
Mikronovelle er en novelle som beskriver en historie ved få ord. Her ligger mye av historien hos mottakeren, i enda større grad enn i en novelle. Jeg har skrevet en mikronovelle om nyhetene som blir satt i sentrum.
http://www.kjendis.no/2011/01/02/kjendis/emilie_nereng/voe/blogg/norges_mest_populere_blogger/14918304/
mandag 17. januar 2011
Smatting
Vi fikk i oppgave på skolen idag om å skrive om et av stikkordene vi hadde tatt. Jeg valgte å skrive om stikkordet smatting, altså noe som irriterer meg og som gjør meg sint. Slik ble det:
Smatting. Denne lyden som oppstår når man spiser. Nå, som leser, la du nok til "med åpen munn" etter forrige setning. Men neida, smatting oppstår med lukket munn og, maten som skyldes rundt i munnhulen, spyttet som pumpes og blandes inn med maten, knekkebrødet som knuses mot tennene, tunga som går mot ganen. Og det er dette lille fenomenet som får hårene på kroppen min til å reise seg, frysninger til å gå nedover ryggen, blodet til å sprute opp til hodet, og vips er antenna fyrt.
Jeg klarer ikke å konsentrere meg om annet enn dette fenomenet av en lyd. De forsterkes til det dobbelte og borer seg igjennom hodet fra hvert sitt øret, som en drill, møtes på midten, og sender en irritasjon gjennom hele kroppen. Gaffelen med maten på som er på vei opp til munnen er levende, sprell levende, detter av, gaffelen går automatisk ned mot tallerkenen igjen, og plukker det opp, kjører gaffelen mot munnen i et litt raskere tempo denne gangen, og får så vidt alt inn i munnen. Så kommer hevnen. Du tygger så hardt du kan, pumper så mye spytt som mulig, skylder maten rundt i munnen, tar tunga mot ganen idet du så vidt åpner munnen for å hente inn litt luft etter alt arbeidet, og der, i det ene tiendelsekundet av et minutt kommer den verste lyden av de alle, lyden som får blodet til å sprute forbi hjernen og opp mot taket, grøsningene til å fly gjennom kroppen som aldri før, og vips så, ved hjelp av en tallerken med mat og to personer, har det oppstått en krig. En krig mellom to personer. En krig av det verste slag, en provoserende krig, en Israel-Palestina krig, der en person starter, men oppfatter det ikke som ille, den andre fyller opp, den første tar igjen hevn, og den andre gir en enda verre hevn, og slik fortsetter det. Det blir aldri en vinner og man vet aldri hvem som er skyldig. Tilsutt er den ene tallerkenen så godt som tom, personen slenger fra seg kniven og gaffelen ned på tallerkenen, løfter seg raskt opp, dytter stolen hardt inntil bordet, gir den andre personen et olmt blikk, beveger seg raskt mot oppvaskmaskinen og kaster bestikket nedi kurven i oppvaskmaskinen i håp om å treffe. Tallerkenen lager en høy og skjærende lyd idet den treffer tallerkenen bak i maskinen og glasset med en enda verre lyd. Og tilslutt, i ren ondskap, for å sette prikken over i-en setter personen på oppvaskmaskinen som raskt spytter ut vann, skyller det rundt, og knuser vannet mot tallerkenene, bestikket og glassene. Endelig, tenker du, endelig er krigen over etter disse minuttene som ødela resten av dagen din og ditt tidligere glade humør, men neida, krigen fortsetter i morgen, og dagen derpå, helt frem til du blir så gal at du flytter for deg selv og nyter maten for deg selv. Endelig fra og ro, men neida, det er fortsatt deg selv igjen, lydene blir verre, alt forsterkes og du blir galere enn galest. En ren krig med etterfølgere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)