onsdag 26. januar 2011

Novelletolkning av "Kven sin kropp er dette"

Kven sin kropp er dette ble skrevet av Rønnaug Kleiva i 1994. Novellen handler om en jente og en spesiell dag i livet hennes. Novellen har en jeg-forteller og skifter mellom å fortelle jeg-personens egne følelser og hendelser rundt henne. Man skjønner at jeg-personen er en jente siden hun føler på brystene sine og hun har typiske mor-datter samtaler med moren. Fortellingen starter med en forklaring om hvordan jenta selv føler at kroppen hennes er. Moren forteller henne at hun er for ung til noe, noe jenta bekrefter ovenfor leseren. Moren forteller videre at hun har framtiden foran seg, og at hun er det viktigste i livet hennes noe hun sier hver dag. Moren blir også beskrevet som den dominerende i familien ved middagsbordet. Deretter kjører moren datteren til sykehuset. Her forteller moren at hun har gjort det samme som datteren skal gjøre flere ganger, og at det ikke gjør vondt. Så kommer hun med en ”hun gjør det som skal til for datteren sin” – kommentar. Tilsutt går jenta mot sykehuset og moren sier: ” oss kvinner imellom, ikke sant?”
Jeg tolker novellen som at jenta skal ta abort. Dette kan begrunnes ved at novellen legger mye vekt på forholdet mellom mor og datter der faren deltar lite i emnet, noe som er typisk for en slik situasjon. I tillegg forteller moren at hun er for ung og at hun framtiden foran seg, og at hun har vært igjennom det samme. Jenta beskriver også brystvortene sine som narresmokker.
Noe annet jeg vil sette fingeren på er tittelen ”Kven sin kropp er dette”. Gjennom novellen viser morens dominerende rolle hvordan moren tar avgjørelser for datteren. Moren sier også at datteren skal få seg en skikkelig utdanning og en spennende jobb. Det sniker seg inn kommentarer som kan tyde på at jenta bare gjør som moren sier. Dette sier hun faktisk direkte når hun tar over lagingen av middagen for moren.  Jeg tror at Rønnaug Kleiva vil vise frem hvordan foreldre ofte kan være for avgjørende ovenfor barnas liv. Så ”Hvem sin kropp er dette” kan sees på som et spørsmål til moren. Er dette min eller din kropp, hvem bestemmer? Dette utrykker hun i linje nummer fire der hun sier at det er hennes kropp og hun bestemmer over den. Tittelen kan også være som en beskrivelse på at jenta synes at kroppen føles annerledes ut med en baby inni.
Man kan også ”høre” en undertone i noe av det jenta sier der det virker som om hun egentlig mener noe annet enn moren, men adlyder moren.
Teksten har typiske novelle trekk ved at det er få personer, kort tidsrom, få handlinger, ingen navn nevnes bare ”mor” og ”far”.
 Jeg liker novellen veldig godt og synes at forfatteren får frem et godt poeng og at hun har valgt en god tittel.

- Ingelingeling

mandag 24. januar 2011

mikronoveller

Mikronovelle er en novelle som beskriver en historie ved få ord. Her ligger mye av historien hos mottakeren, i enda større grad enn i en novelle. Jeg har skrevet en mikronovelle om nyhetene som blir satt i sentrum.
Mennesker dør og blogger nedlegges. 

http://search.creativecommons.org/


http://www.kjendis.no/2011/01/02/kjendis/emilie_nereng/voe/blogg/norges_mest_populere_blogger/14918304/

mandag 17. januar 2011

Smatting

Vi fikk i oppgave på skolen idag om å skrive om et av stikkordene vi hadde tatt. Jeg valgte å skrive om stikkordet smatting, altså noe som irriterer meg og som gjør meg sint. Slik ble det:


Smatting. Denne lyden som oppstår når man spiser. Nå, som leser, la du nok til "med åpen munn" etter forrige setning. Men neida, smatting oppstår med lukket munn og, maten som skyldes rundt i munnhulen, spyttet som pumpes og blandes inn med maten, knekkebrødet som knuses mot tennene, tunga som går mot ganen. Og det er dette lille fenomenet som får hårene på kroppen min til å reise seg, frysninger til å gå nedover ryggen, blodet til å sprute opp til hodet, og vips er antenna fyrt.
Jeg klarer ikke å konsentrere meg om annet enn dette fenomenet av en lyd. De forsterkes til det dobbelte og borer seg igjennom hodet fra hvert sitt øret, som en drill, møtes på midten, og sender en irritasjon gjennom hele kroppen. Gaffelen med maten på som er på vei opp til munnen er levende, sprell levende, detter av, gaffelen går automatisk ned mot tallerkenen igjen, og plukker det opp, kjører gaffelen mot munnen i et litt raskere tempo denne gangen, og får så vidt alt inn i munnen. Så kommer hevnen. Du tygger så hardt du kan, pumper så mye spytt som mulig, skylder maten rundt i munnen, tar tunga mot ganen idet du så vidt åpner munnen for å hente inn litt luft etter alt arbeidet, og der, i det ene tiendelsekundet av et minutt kommer den verste lyden av de alle, lyden som får blodet til å sprute forbi hjernen og opp mot taket, grøsningene til å fly gjennom kroppen som aldri før, og vips så, ved hjelp av en tallerken med mat og to personer, har det oppstått en krig. En krig mellom to personer. En krig av det verste slag, en provoserende krig, en Israel-Palestina krig, der en person starter, men oppfatter det ikke som ille, den andre fyller opp, den første tar igjen hevn, og den andre gir en enda verre hevn, og slik fortsetter det. Det blir aldri en vinner og man vet aldri hvem som er skyldig. Tilsutt er den ene tallerkenen så godt som tom, personen slenger fra seg kniven og gaffelen ned på tallerkenen, løfter seg raskt opp, dytter stolen hardt inntil bordet, gir den andre personen et olmt blikk, beveger seg raskt mot oppvaskmaskinen og kaster bestikket nedi kurven i oppvaskmaskinen i håp om å treffe. Tallerkenen lager en høy og skjærende lyd idet den treffer tallerkenen bak i maskinen og glasset med en enda verre lyd. Og tilslutt, i ren ondskap, for å sette prikken over i-en setter personen på oppvaskmaskinen som raskt spytter ut vann, skyller det rundt, og knuser vannet mot tallerkenene, bestikket og glassene. Endelig, tenker du, endelig er krigen over etter disse minuttene som ødela resten av dagen din og ditt tidligere glade humør, men neida, krigen fortsetter i morgen, og dagen derpå, helt frem til du blir så gal at du flytter for deg selv og nyter maten for deg selv. Endelig fra og ro, men neida, det er fortsatt deg selv igjen, lydene blir verre, alt forsterkes og du blir galere enn galest. En ren krig med etterfølgere. 

Tenk før handling!

Forrige mandag og idag hadde vi om diverse begreper som handler om normer og regler, der veldig mye tar utgangspunkt på ting fra nettet. Idag lærte jeg et nytt begrep: nettetikette. Nettetikette handler om høflighet på nett. En etikette er en uskreven regel ved kommunikasjon. 
Generell nettetikette er å være ærlig og høflig, tenke over hva du skriver, vise respekt for andre(livssyn, religion, rase, nasjon, lovverk, åndsverk) med mer. 
Men hva kan konsekvensene av å bryte slike lover?
Noe du kanskje ikke har tenkt på før du legger ut bilder av deg selv i f.eks. undertøy, eller helt borte på fest, er at det kan ha konsekvenser for livet. Nå til dags, så lettvint som alt har blitt, er det lett for en arbeidsgiver å søke deg opp på nettet og finne slike bilder, eller informasjon som er negativt med hensyn til jobben du søker. En undersøkelse viser at 50% av arbeidsgivere fra en undersøkelse finner data om jobbkandidatene før de gjør sin endelige beslutning, og 1/4 av disse strøk ut tidligere gode kandidater etter nettundersøkelser. 
Det er langt ifra bare jobb som er konsekvenser av hva du publiserer, mye av det du publiserer omhandler andre, og kan faktisk såre andre.  
Så min oppfordring er å tenke på hva du gjør før du publiserer noe på nettet, uansett om det er en liten kommentar, bilde eller en tekst. Vis høflighet på nettet, akkurat som du gjør muntlig!